fredag 18. august 2017

Barsel av Kristin Storrusten - diktdebut

Kristin Storrusten, født 1986 har debutert med dikt om barselstid og de første månedene i et barns liv, sett ut fra en mors perspektiv.  Den som tror at dette kun handler om lykke og lovprisninger over nytt liv tar grundig feil. Å være nybakt mor handler om akk, så mye mer, det strevet, den usikkerheten, tilkortkommenheten som sikkert de fleste føler på, men som det kanskje ikke skrives så mye om..


onsdag 16. august 2017

Den siste gode mann av A.J. Kazinski

Den siste gode mann er den første boka i serien om Niels Bentzon, forhandler i Københavnpolitiet. Jeg har lest de to to siste; Den gjenfødte morderen og Drømmetyderens død. Jeg synes forfatterduoen Kazinski leverer noe av det beste og mest interessante innenfor krimgenren, og vil derfor lese alt av dem. De har gitt ut fire, så nå har jeg bare en igjen.  Den siste gode mann er også en fengslende og godt skrevet krim, men det er også godt å se at de har utviklet seg til å bli enda bedre med de siste bøkene.




søndag 13. august 2017

Tilfellet Thomas Quick- en seriemorder blir skapt av Hannes Råstam. Moshonistas biografilesesirkel, august - 17. Ond/gal.

Ond, gal, eller begge deler? I august er kategorien i Moshonistas biografilesesirkel Ondskap og galskap. Enten eller, eller begge deler?  Ikke godt å si. Hva er ondskap? Finnes ondskap? Er onde handlinger resultat av galskap, hva er galskap? Spørsmålene er mange og både filosofien, psykiatrien, religionshistorien og rettsvesenet har befattet seg med disse i årevis.  Jeg synes også dette er kjempeinteressant , men har langt i fra kommet opp med et endelig svar om hva jeg selv tror og mener om dette. Annet enn at jeg synes det er vanskelig å tro at det finnes ren ondskap i form av onde mennesker. Jeg tror mennesket rommer både ondt og godt, og at det er mange ting i oppvekst og miljø som kan føre til de handlinger mennesker utøver. Men jeg lar nå filosofien ligge, og prøver å konsentrere meg om boka jeg har valgt i kategorien ond-gal i biosirkelen denne måned som handler om seriemorderen Thomas Quick.


onsdag 9. august 2017

Ingen til bords av Lene Lauritsen Kjølner

Kosekrim av beste merke. Tønsberg, Ankerholmen. Privatdetektiven Olivia Henriksen er i aksjon igjen i Lene Lauritsen Kjølners fjerde skjærgårdskrim. Denne gangen adskillig bedre komponert enn forgjengeren; Dakota Rød.



mandag 7. august 2017

En moderne familie av Helga Flatland

Første feriebok som ble utlest på Hurtigruten i dag, før jeg ankom Bodø, ble Den moderne familie av Helga Flatland. Den startet jeg på i går i bistroen på MS Nordlys rett etter at jeg dro fra Trondheim. 12 timer tok reisen, med måltider, søvn, vandring på dekk, i ganger, trapper, lesing, instragramming og annen surfing på nett. Den moderne familie er en interessant roman, mest fordi Helga Flatland kan å skrive frem så gode karakter. Hun makter å gå i dybden, gi dem liv og skildre samspill mellom familiemedlemmer på en ypperlig måte.  Handlingsmessig er den ikke så spesiell, faktisk ganske ordinær, bortsett fra et et par på 70 år skiller seg.


Kos med bok, kake og kaffe på hurtigruta

fredag 4. august 2017

3 kjappe omtaler av sommerbøker og endelig ferie! Ferrante, Hislop og Østby! Italia, Hellas og Fiji!

Endelig ferie!
En særdeles travel arbeidssommer er over, og jeg går ut i senferie. 3 uker med turer til Lofoten og Hellas/Kreta. Det har blitt litt lesing så langt i sommer, men langt fra så mye som jeg pleier å lese. Det har også blitt mindre blogging, så jeg har bestemt meg for å skrive et kort samleinnlegg i stedet for å ha hengende over meg at jeg burde skrevet om disse bøkene for lenge siden.  Jeg vet at det er vanskeligere å skrive om bøker i ettertid. Inntrykkene er ikke lenger ferske, detaljer er glemt, men hovedinntrykket vil likevel sitte igjen. Om enn det blir omtaler med færre ord, så får det bli slik noen ganger. 




mandag 31. juli 2017

Oppsummering juli - 17

Kjapp, kjappere , kjappest.. innlegget skal krotes ned på en halvtime. Juli gikk som en røyk. Kan ikke huske å ha hatt en så travel sommer på jobb noen gang. Lite folk på jobb fordi over halvparten har hatt ferie, og ekstra mye å gjøre av mange årsaker. Været startet dårlig som juli i Trøndelag ofte gjør. Men de siste to ukene har det vært knallvær. Mildt, varmt, godt, mye sol, mange sommerdager over 20 grader. Om en uke går jeg endelig ut i ferie. Håper å få lest mer da, for lesemåneden juli var ikke noe å skryte av. Foruten jobb, har jeg vært en del sosial eller bare sovet, slumret foran skjermen, sett The Garden of Bronze på HBO  (argentinsk krim) , og ordnet med planter og krukker til verandaen.

Mange fine godværsstunder som borget for litt lesing på balkongen. Og særlig krim funket.

mandag 24. juli 2017

Den tredje stemmen og Svart daggry av Cilla & Rolf Børjlind

Endelig fikk jeg somlet meg til å lese Den tredje stemmen av Børjlindparet, som har stått i hylla i evigheter. I alle fall så lenge at den har blitt litt gul i bladverket. Jeg likte Springflo veldig godt og så også på TV-serien med glede og fornøyelse. Tidligere i sommer (sommer?) bestemte jeg meg igjen for å lese Den tredje stemmen og kjøpte Svart daggry på tilbud også. Tror det var etter at bloggeren Bjørnebok hadde blogget om dem og jeg atter ble påminnet svenskene.  Nå tok jeg begge i ett jafs, selv om den første av disse besto av en meget lang leseøkt på nesten to uker, det vil si ikke egentlig et stort jafs, men mange små munnhuller. Svart daggry derimot, ble slukt i to store jafs i helga som gikk.


Cilla & Rolf Børjlind: Den tredje stemmen, 464 s, 2014. Svart daggry, 416 s, 2015.
Forlag: Gyldendal
Kilde: Leseeksemplar og kjøpt



søndag 9. juli 2017

Krokodillevokteren av Katrine Engberg. En hederlig og velskrevet dansk krimdebut

Det er alltid spennende med nye krimforfattere. Som flere debutanter som blir oversatt til norsk får også Katrine Engberg mye ros for sin nye krim. Boka har fått fem stjerner fra flere danske aviser og lovende ord. Rise or fall? Det er ikke alltid det lever opp til forventingene mine, men denne gangen gjorde den omtrent det. Krokodillevokteren er stort sett spennende, selv om den ikke er heseblesende (heldigvis trenger ikke all krim være det), og den er særlig velskrevet.


søndag 2. juli 2017

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli - knallsterk krimdebut

Jeg har lest Myriam H. Bjerklis debutkrim; Lille Linerle. Boka har fått massevis av superlativer, men jeg har også skjønt at den er vond å lese. Det kan det fort bli når det er barn inne i bildet i en krim. Jeg stålsatte meg litt, men ble temmelig raskt revet med av handlingen og lot meg suge inn i den gripende, grusomme og spennende historien om lille Mari som forsvinner.