torsdag 29. september 2016

Avdeling for grublerier av Jenny Offill - hm...

Jenny Offill har fått mye oppmerksomhet i USA og her til lands med sin sjette bok/andre voksenroman. Hun har til og med besøkt Trondheim i forbindelse med den norske lanseringen, men det fikk jeg dessverre ikke med meg. Men boka har jeg nå lest. Og ble bare passe begeistret. Den var forsåvidt lett å lese, og er fascinerende skrevet/konstruert, men den traff meg ikke i hjertet og magen som den visstnok har gjort med andre lesere.



tirsdag 27. september 2016

Et hummerliv av Erik Fosnes Hansen


Erik Fosnes er ute med sin femte roman; Et hummerliv. Det går år mellom hver bok. Jeg leste Beretninger om beskyttelse (bok 3) i sin tid, og den synes jeg var aldeles nydelig. Deretter kom Løvekvinnen, som nå går på kino.  Den leste jeg ganske nylig, og den synes jeg var grei nok, og litt fascinerende. Falketårnet og Salme ved reisens slutt, har jeg enda ikke lest, men det spørs om jeg heller skulle gjort det enn de de to siste romanene hans.  Et hummerliv hadde sine småmorsomme sider, men totalt sett synes jeg den bare var en middels leseopplevelse. Synd, for jeg hadde virkelig sett frem til denne romanen.





torsdag 22. september 2016

4 X Dikt og noveller: Sigd, Døden og andre tiggere, Susanna Moodies dagbøker, Draumeskrivar

Ruth Lillegraven, Margaret Atwood, Anne Helene Guddal og Gunnhild Øyehaug, hva har de til felles? Jo, de er ordkunstnere og skriver vakre dikt og/eller noveller. Jeg har lest Lillegravens og Guddals nye diktsamlinger, Øyehaugs nyeste novellesamling og Atwoods klassiske diktsamling basert på Susanna Moodies dagbøker fra 1979. Jeg synes det var interessant å lese Atwoods dikt etter at jeg ble ferdig med Lillegravens både for å se hva de hadde til felles, men også om Lillegraven kan måle seg med Atwood som lyriker i den tradisjonen som disse diktene skrives i. Det kan Ruth Lillegraven absolutt.


mandag 19. september 2016

Arv og miljø av Vigdis Hjorth - sterk og intens roman

Hvordan skal jeg åpne dette innlegget? Hva skal jeg skrive? Kjenner at mine ord ikke vil strekke til for å skrive om Vigdis Hjorths siste roman Arv og miljø, men jeg må jo prøve. Litt. Skrive litt, skrive om, men ikke alt som jeg tenker. Denne romanen var for meg en veldig sterk leseopplevelse, intens, ubehagelig, interessant, ærlig, suggererende, litt av en roman egentlig.




søndag 18. september 2016

Kjøttfri mandag av Maj-Britt Aagaard - inspirerende kokebok

Jeg har lenge hatt lyst til å spise mer vegetarmat, og da jeg kom over denne boka tenkte jeg at den kunne være en fin inspirasjon. Jeg har ikke planer om å bli vegetarianer på heltid, men vil gjerne kutte ned på kjøtt, samt spise mer grønt. Min sønn er veganer, så det er gøy å kunne servere han noen gode veganske måltider innimellom også.  Maj-Britt Aagaard er matentusiast og matblogger og har skrevet en bok med sine beste 52 oppskrifter på middager gjennom hele året. Jeg har testet en del av dem.


lørdag 17. september 2016

Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde - oppfølger av Neshovtrilogien

At bok nummer fire i Neshovtrilogien som alle trodde var avsluttet, blir skrevet og utgitt nå nylig, måtte selvsagt bli en sensasjon og møtt med stor oppmerksomhet. Anne B. Ragdes bøker om brødrene Neshov og gården på Byneset har blitt folkekjær lesing, samt TV-serie og teater. Jeg leste ferdig boka i går og ble liggende og gruble på hvem som spilte Margido i TV-serien. Jeg så ansiktet for meg, visste hvem det var, men navnet husket jeg ikke. Så slitsomt, når man egentlig vet. Så kom det; Bjørn Sundquist, selvfølgelig. Da fikk jeg sove.


torsdag 15. september 2016

Kort om 3 temmelig forskjellige norske 2016-bøker: Stillhet i støyens tid, Dameroman m/menn og Varden Steinar

Noen ganger må man blogge litt raskt og effektivt for å få skrevet om det man leser. I dag tar jeg en slik vri. Jeg har nylig lest to av disse bøkene, og en leste jeg i sommer. Bøkene er veldig forskjellige både i genre og innhold, men alle tilhører den norske bokhøsten 2016.


onsdag 14. september 2016

Elven av Roar Ræstad - en meget god oppfølger av debuten Sovende hunder

Historiker og lektor Roar Ræstad debuterte i 2014 med krimromanen Sovende hunder fra 2.verdenskrig i Trondheim. Han fikk god kritikk for debuten. Selv likte jeg den også godt, selv om jeg så forbedringspotensial (det skulle vel bare mangle av en debut egentlig) . I Elven møter vi igjen politibetjent Gabriel Navarseth og hans kolleger på kammerset og i Statspolitiet.  Det er alltid spennende å lese en andrebok i en serie, og Elven innfridde skikkelig.


tirsdag 13. september 2016

Høstmøte med Kagge og J.M. Stenersens forlag på Byscenen i Trondheim

Kagges høstturne for bokhandlere og bibliotekarer startet i Trondheim i kveld. Jeg og tre andre (Ragnhild- Lattermild, Randi- Reading-Randi og Isabella- Gråbekkas blogg) av Trondheims bokbloggere var også så heldige å få delta. Høstlista var særdeles interessant, spesielt på sakprosafronten, det som hadde med samfunn, debatt, biografier, aktualitet og gjøre mest, men det var også vin - og matbøker der, samt noe innenfor helse som interesserte meg. For andre kan sikkert den rike barne. og ungdomskatalogen fenge, om da ikke hobbybøkene. Romaner er det mindre av, men forlaget hadde en del krim utgitt i vår, samt Hanne K Rohdes nye som er ute nå. Lyrikken ivaretas av samlinger med utvalg for hverdag, fest og livets spesielle anledninger. 10 forfattere deltok med sine fem minutters presentasjoner, supplert av videopptak av andre forfatteres innslag. Kvelden ble knirkefritt ledet av forlagssjef Anne Gaathaug og markeds- og kommunikasjonssjef Raymond Vik.


Anne Gaathaug og Raymond Vik presenterer katalogen og forfatterne. Bra ledet og godt gjennomført. Absolutt en vellykket og interessant kveld.


søndag 11. september 2016

Året av Tomas Espedal

Det kan virke som Tomas Espedal følger i Knausgårds fotspor med en bok om årstidene. Espedals Året er imidlertid en bok, og ikke fire. Dessuten har jeg lest et sted at det var Espedals forfatterskap som inspirerte Knausgård å skrive selvbiografiske romaner .  Grunnen til at jeg drar disse parallellene innledningsvis er at jeg fikk litt Knausgårdfølelse av å lese Året. Veldig nært og personlig, ærlig, selvutleverende både om seg selv og sin kjærlighetssorg, forholdet til faren, eksen, eksens nye kjæreste og sin egen drikking.