tirsdag 27. mai 2014

En bønn for Venezia av Marina Fiorato. Nydelig, lærerik og spennende.:) (med fotos)

En bønn for Venezia er Fioratos siste roman på norsk. Vi befinner oss i Venezia i år 1576 og fremover. Jeg fikk sansen for Fioratos historiske romaner etter å ha lest Botticellis hemmelighet og Glassblåseren fra Murano. Bokomslagene kan gi litt feil inntrykk. Her vises kjoledamer uten hode i lyse farger, og tankene går til alle de dameromanene det går ørten på dusinet av. La deg ikke lure av det. Fioratos bøker har historisk substans, og dama kan skrive.




Boka handler om tyrkiske Feyra som får avslørt hemmeligheter på sin mors dødsleie. Feyra velger å rømme fra landet, ved å dra med et skip til Venezia. Hennes far er kaptein. Det Feyra ikke vet er at Tyrkia har tenkt å angripe Venezia med dette skipet, ved å slippe en pestsyk mann løs i gatene der. Angrepet er en del av en større krigsplan mot Venezia.  Feyra ligger i lasterommet sammen med den pestsyke, og det går sakte opp for henne hva som  er i ferd med å skje. Selv er Feyra utdannet lege, og kan mye. Hun kan derimot ikke redde denne mannen, eller stoppe ham.
I land i Venezia har Feyra med seg en beskjed til dogen, og hilsner til en kjær venn av hennes mor. Feyra får hjelp av mors tidligere venn, og via ham kommer hun i kontakt med den berømte arkitekten Palladio.

Palladio har fått i oppgave å bygge en stor og spesiell kirke, for å please Gud, som har straffet dem så hardt med den stygge pesten.  Palladio lider av idetørke og frustrasjon, men blir inspirert av samtalene med Feyra og kommer i gang. Feyra på sin side er forfulgt, og noen har snappet opp hvor hun, muselmaman, bor, så hun må igjen legge ut på flukt.  Palladios livlege, Annibale Cason, som skal holde han frisk for pesten, har tatt en øy i besittelse og bygd sykehus for de pestrammede. Feyra får komme dit. Ganske snart oppdager han hvor kunnskapsrik Feyra er, og hun blir hans assistent og nære venn. I Venezia er det ikke vanlig at kvinner får utdanne seg til leger som i Tyrkia på denne tiden, så hun får være sykepleier.  Feyra lurer seg likevel til å bruke sine legekunnskaper, og lager medisiner av det hun finner og får tak i.  Urter og legende planter er vanlig i medisinen på denne tiden, og Feyra kan mye om dette.

Venezia, ved havna. Foto: Anita Ness

Foruten å kjempe mot pesten, blir også Venezia utsatt for storbrann i denne tiden. Og ikke nok med det, et stort angrep fra sjøsiden er på vei.

Dette var en meget interessant og spennende bok å lese. Romanen er bygd på faktiske hendelser og steder. Palladio var en kjent arkitekt, og bygde Redentorekirken med kuppelen på Giudecca. Øya, Vigna Murada,  hvor dr. Cason bygde Lazaretto Novo er også virkelig. Forfatteren har skrevet om de historiske fakta i merknader bakerst i boka.  Medisinen Feyra utviklet (Teriaca) ble også en av de mest populære medisinene under renessansen.  Vi får også innblikk i forløpet til dagens vaksineringspraksis (varialasjon) .  Feyra har sine kunnskaper fra ottomansk medisin, som forfatteren har gjort research i.  Fiorato syr sine historiske kunnskaper fint sammen i romanen, og det er både fornøyelig, underholdende og lærerikt. En interessant konflikt bringes frem gjennom det sterke vennskapet tyrkiske og muslimske Feyra gjør med katolske venetianske Annibale, Palladio med flere. Disse godtar henne, mens nonnene gjerne vil omvende denne vantro kvinnen. I boka får vi også både romantikk og spenning, og flere rørende scener. Jeg digger Fioratos bøker, og etter å ha lest denne boka; En bønn for Venezia spesielt.

Venezia, Canal Grande. Foto: Anita Ness

Siden jeg var i Venezia sist høst, synes jeg det var ekstra artig å lese boka. Jeg så for meg alt så levende mens jeg leste, og hadde og har så lyst til å dra tilbake til den vakre byen. Da skal jeg ta meg en tur på øyene og besøke både Murano med glassblåserne, Giudecca og Palladios Redentorekirka og hvis noen vil båte meg, en tur ut til Lazaretto Nova og San Lazarro degli Armani (en liten øy oppkallt etter de spedalskes skytshelgen Lasarus)

Forfatterens hjemmeside forteller oss at Mariana Fiorato er utdannet i historie og kunst. Hun er halvt venetiansk, men er født og bosatt i England. Jeg har tidligere tenkt at hun har et visst genremessig slesktskap med Dan Brown og Tom Egeland. Spesielt når jeg leste Botticellis hemmelighet, fikk jeg den følelsen. Forleden oppdaget jeg hennes blogg, hvor hun har skrevet om akkurat dette. Hun har listet opp flere koderomaner, og sier selv at hennes koderoman er Botticellis hemmelighet.
Det finnes gåter også i En bønn for Venezia, men dette er en roligere og mindre vill roman en Botticellis hemmelighet som jeg har skrevet om HER. Og HER er om Glassblåseren fra Murano.

Maskene med de store spisse nesene, var opprinnelig pestmasker.  Dr. Annibale gikk  med en slik. (til høyre i bildet) Foto: Anita Ness


Andre som har blogget om boka:
Tine

Mitt innlegg om boka i En smakebit på søndag

Takk til forlaget for boka.:)

P.S.: Ang kjolen på omslaget, så er det en venetiansk kjole fra den tiden, som har en viktig rolle i boka.



Foto: Kateforsyth.com.au  


Marina Fiorato: En bønn for Venezia, 413 s

Vega forlag 2013

15 kommentarer:

  1. Jeg har lest Sienas datter og Glassblåseren fra Murano, og heldigvis har jeg de to andre liggende på vent. Lurer på om jeg må ha meg en liten Fiorato-lesing snart. Fikk lyst til å begynne på denne boken med det samme. Det var så fint med dine egne bilder og jeg har kost meg med innlegget ditt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så artig å høre Beathe. Takk for fine ord.:) Hvordan var Sienas datter? Jeg var også på en dagstur til Siena i høst.. Ha en fin kveld.:)

      Slett
    2. Jeg glemte "Fruen av Saronno" så da har jeg tre bøker og se frem til... ser at jeg ikke har skrevet om Sienas datter ennå men syntes å huske at det var en fin roman men jeg likte Glassblåseren bedre.. Ha en fin kveld du også,Anita:-)

      Slett
    3. Ok, da har du jo noen på vent av Fiorato. Glassblåseren var fin, så e rjo også omgivelsene, Venezia og øyene utenfor, utrolig maleriske- og historien spennende og særegen.:) Takk….:)

      Slett
  2. Hei!
    Jeg likte glassblåseren fra Murano. Så takk, denne gleder jeg meg til å ta en kikk på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! :) da liker du sikkert denne..

      Slett
  3. Høres spennende ut! Men det som gjorde utslaget for min del var kjolen! Boka er behørig notert! Takk for god omtake! Og jeg digger at du pleaser oss, hehe :-)
    Ha en glad dag :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, så forskjellig vi liker bokomslag. Jeg fikk sansen for kjolen etterhvert Pia, når jeg leste om den i boka.:) Og takk for fin kommentar, og flott kveld og rolig natt til deg.:)

      Slett
  4. Jeg liker også at du brukte egne bilder, slike historiske romanser trenger litt moderne tidskoloritt -). Usikker på om jeg leser boka, høres helt grei ut, men jeg har så mye annet på vent - at det blir nok ikke med det første.
    (ser ut til å gått på en aldri så liten lesedump.)

    SvarSlett
  5. Takk for det Ingalill. Hva man velger å lese handler vel mye om tema som firster/interesserer, tid og sted, tenker jeg.. Lesdump? Lei altså? Nå leser jeg noe megalett, greit nok når man er trøtt og sliten og har hodet fullt av mye ..

    SvarSlett
  6. Venezia er fantastisk, og jeg kom hjem derfra ifjor sommer med 8 fantastiske rødvinglass og en karaffel i Murano-glass. De er nesten for flotte til å brukes -) Det farlige er at de sender det du ønsker via post, så nå har vi også Murano-glasskunst i stua. En fantastisk forcola (del av en gondol). Det ble billigturen sin på SAS poeng... Boka, og forfatteren, har jeg ikke hørt om tidligere. Jeg elsker imidlertid Venezia og Murano-glasskunsten, og kjenner jeg nok kanskje må snuse på forfatteren! Jeg må rett og slett kjøpe glassblåserboka (i gave til sambo?), tenker jeg! Takk for tipset!

    SvarSlett
    Svar
    1. Fort gjort med e-bok gitt. Done, og ny sommerlektyre på Kindle'n :o)

      Slett
    2. Ah, så kos.- har du Muranoglass, er sikkert den boka fiiin å lese.:) Skjønner at du handla.. Hadde jeg hatt plass i kofferten da jeg var der i fjor, så hadde det blitt med MYE hjem.:) Så jeg skal tilbake.. be sure. :)

      Slett
    3. Trenger ikke engang plass i kofferten - shipping er en fin ting :o)

      Slett
    4. Sant det, skal huske det til neste gang.:)

      Slett