mandag 3. april 2017

Bøddel av Torgrim Sørnes - samlesing BokBloggerPrisen mars

I mars samleste bokbloggere sakposaboka Bøddel av Torgrim Sørnes. Den kom på kortlista til Bokbloggerprisen, og det betyr at mange bokbloggere har likt den godt. Boka handler om skarpretter Mathias Fliegrenrings liv og tragiske skjebne, og saker han måtte jobbe med.
Boka fenget ikke meg noe særlig.  Jeg synes den var tung å komme gjennom, av flere grunner, selv om jeg også synes den var interessant og lærerik.



Mathias Fliegenring (1685-1729) var skarpretter i Trondheim og omegn en del år på slutten av sitt liv.
Han kom sørfra, og flyttet til Trondheim med sin andre kone og barn da han fikk arbeid der.
Den 16.august 1728 drepte han sitt eget barn med en brødkniv. Malena Kristine ble to og et halvt år.
Hva førte til denne grusomme forbrytelsen?

Hvem blir ikke nysgjerrig på det.
Boka tar for seg Mathias og familiens liv og strev, men like mye handler den om alle menneskene som ble dømt til henging, halshugging, pisking, bli satt i gapestokk til spott og spe, kjeppjaget fra byen  og annen korporlig avstraffelse for datidens forbrytelser, som å få barn utenfor ekteskap, ta livet av barnet sitt (som mange gjorde når de kom i uløkka), ha seg med familemedlemmer, dyr, tyveri med mer.
Mathias reiste land og strand rundt for å fullbyrde dommene, og fikk svært dårlig betalt. Han klagde flere ganger til myndighetene, men ble ikke hørt. Dette tærte på ham stadig mer og mer og etterhvert gikk det over til psykisk sykdom.  Han ble paranoid og trodde presten snakket om ham i prekenene og trodde han ble overvåket med mer.
Den dagen han drepte sin datter var tragedien komplett. Han kunne ikke huske at han hadde gjort det, og rettsaken varte lenge. Dommerne greide ikke å bli enige om han var sinnsyk og utilregnelig eller en kynisk og farlig morder.
Han ble satt i varetekt og fikk skjørbuk og døde før saken var ferdig behandlet.
Kona og de tre andre barna måtte reise fra Trondheim, med lite penger å klare seg med.

Det er jo en tragisk historie dette, og den berørte meg jo, men likevel ble boka i sin helhet for langtekkelig med mye oppramsing av historiske fakta tall og navn. Hendelsene folk ble dømt for gikk over i hverandre, og det var mye grusomhet både i hva de gjorde og hvordan de ble straffet.
Måten kvinner drepte sine barn på i fortvilelse, måten de ble presset til å tilstå at de hadde vært gravide og gjorde det de gjorde, er fæl lesing. Det er også skildringen av brenning, merking og henrettelsesmetodene.
Boka hadde nok blitt bedre uten så mye oppramsing.
Jeg slet med å komme meg igjennom den, men sitter igjen med inntrykk jeg ikke så lett glemmer allikevel.

Vil du lese hva andre bokbloggere synes om Bøddel kan du ta enn titt på denne samlesiden


Torgrim Sørnes: Bøddel, 246 s
Vigmostad og Bjørke 2016
Kilde: Lånt på biblioteket



14 kommentarer:

  1. Jeg er helt enig med deg. Starten fenget, for hvem har ikke lyst til å lese om en Bøddel som tar livet av sin egen datter. Men derfra og ut var det tungt og kjedelig, selv om jeg likte historien bedre da han kom til Trondheim.

    Syns det er bra at du har lest den i alle fall :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi er enige, ja.
      Tung bok, selv om den har mye interessant historisk informasjon.

      Slett
  2. Enig i din vurdering av boka. Jeg syns det var en viktig bok, for den handler om en del av historen som mange ikke har mye kunnskap om. Det gjelder iallefall meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes du også den var tung og for oppramsende ?
      Faktamessig er det litt av en jobb, men måten den ble skrevet på ble i tyngste laget, synes jeg..

      Slett
  3. Likte den nok bedre enn deg, men er enig likevel. Det var mye oppramsing, han kunne nok jobbet litt mer med å få flyten, ikke nødvendigvis litterært, men, then again, hvorfor ikke, tenk hvor mye mer vi kunne lært, eller ihvertfall latt oss berøre hvis bøddelen var levert av Seierstad/Strøksnes.

    Egentlig er jeg overrasket over at jeg kom gjennom med tanke på hvor skjematisk boka var. Må være emnevalget, og ikke minst geografien. Jeg lot meg rett og slett rive med at lokalkunnskap og hvor forandret by og landskap har blitt og hvor mye stod ennå, og om jeg kunne finne galgeruiner på Steinberget osv....

    (Helt politisk, eller kanskje jeg skulle si litterært, ukorrekt, skulle jeg ønske Åsne hadde mer konkurranse. Krysser fingrene for at de 50 Damene bidrar til spenning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sikkert urettferdig å sammenlikne med Seierstad og Strøksnes, de er jo særdeles gode på litterær sakprosa. Men ja, er enig.
      Det eneste ang Trondheimsnærhet jeg følte var gapestokken utenfor kirka. Tenk å vær en arm kvinne som måtte stå der til spott og spe til allmuens forlystelse. Hvor akkurat sto galgen, tenkte jeg?

      (50 damer slår nok ikke Åsne, tipper jeg, men hvem vet)

      Slett
  4. Jeg tror dette blir den eneste av bokblogger-kandidatene jeg hopper over. Ut fra coveret trodde jeg det var en krim, så feil kan man ta.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fort gjort å ta feil, men ingen vanlig krim, definitivt ikke, selv om den handler om datidens kriminalitet.

      Slett
  5. Denne gangen er vi veldig enige!

    SvarSlett
  6. Jeg er også veldig enig :-) Den var virkelig interessant, men det ble for mye av det samme. Forfatterens andre bøker om dødsstraffer i Norge er mer spennende. Det er nok fordi den handler om så mange forskjellige personer :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det ble for mye , for mange historier, for mye av det samme som du sier..

      Slett
  7. Ahh.. Så godt at dere er så enige! Det betyr nok at jeg ikke gidde å bruke tid på denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, hvis du tror på vår som, så.;) Kan jo hende du liker den?

      Slett