torsdag 28. desember 2017

Glasshjerte av Torkil Damhaug

Torkil Damhaug har vunnet Rivertonprisen to ganger. Det er litt av en bragd. Han kan godt vinne den tredje med Glasshjerte. Ikke mye annet av norsk krim av året overgår denne, om noe i det hele tatt. Damhaug skriver godt, har komplekse plott, det er spennende og innsiktsfullt skrevet. Også denne gangen. Han bruker av sin erfaring som psykiater og skildrer mørke og arr i mennesker på en ypperlig måte.


Robin er en psykisk funksjonshemmet gutt, med en hjerneskade. Han kan knapt snakke. Han skriker, blir desperat og slår lysene av og på når han er livredd. hermer etter andre, snakket et meget enkelt språk og greier ikke å uttrykke det han tenker i særlig grad. Robin opplever noe i skogen. Amina, 16, kusinen, ligger på bakken. Hun blør og vil at Robin skal ha noe, et glasshjerte. Hun greier ikke å reise seg og Robin er fortvilet. Men han er også redd. Når han hører noen stemmer komme gjemmer han seg. Han kan ikke gjøre noe, stemmen slår henne med stein. Hun er helt stille etterpå, og Robin springer hjem siden han ikke får henne til å våkne igjen.  Amina sover. Han vil hjelpe, men han greier det ikke.

Mikkel, 19,  er broren til Robin og student. En følsom ungdom som er flink til å tegne. Amina har lenge vært betatt av Mikkel og vil kle av seg for han. Hun har gjort det før og da ble de oppdaget av hennes bror. Siden har han hatet Mikkel og kalt han pedo. Aminas mor har konvertert til islam.
Mikkel blir stadig oppsøkt og plaget av en jente med navn Boel Knutson. Hun er sjalu på Amina, og sjalu på Inga, den nye jenta som Mikkel blir kjæreste med. Mikkel har lovt Boel noe på bursdagen hennes den 30. november. Mikkel ble kjent med Boel da han var innlagt på ungdomspsykiatrisk en periode for tre år siden.
Denne dagen nærmer seg og hun blir mer og mer plagsom.

Imens letes det etter Amina. Amina er forsvunnet, avisene skriver. Robin vil vise Inga noe i skogen, Mikkel drar henne bort fra det. Den andre gangen blir hun med og hun ser en arm stikke opp på det stedet Robin stopper. Det er Amina. Mikkel blir siktet.  Kunstermora og skuespillerfaren er fortvilte.

Inga er jusstudent og datter av advokat Natvik som leder firmaet der Mikkels forsvarsadvokat, den hypokondre og stressete Elton jobber. Inga leker litt detektiv på egenhånd og slumper stadig borti viktige spor. Hun går til forsvarets assistent,  advokaten Rivers som har sittet inne for drap i åtte år og nettopp har sluppet ut.
Det er forsvaret og Inga som driver saken videre. Politiet er med, men de har ikke så stor plass i romanen. Chris Tvedt har vært konsulent ifølge etterordet.

Mer kan jeg ikke røpe, annet enn at dette er forrykende krim, dog ikke alt for heseblesende,  med mange vrier og et utsøkt persongalleri.  Selv om det aner meg ganske tidlig hvilken vei det går, demper det absolutt ikke noe av spenningen. Noe av spenningen ligger jo også i å få vite om det du aner går den veien eller ikke.

Absolutt anbefalt! Damhaug er en ener på sitt felt når det gjelder kriminelle psykologiske thrillere.
Jeg slukte Glasshjerte forleden. Jeg har ferie på La Gomera og har spart denne boka til jeg har godt med lesetid. Og en ting til; Damhaug åpner for at vi kan møte Rivers i senere bøker. Det håper jeg vi får. Denne karakteren virker han ikke ferdig med, ikke vi heller..

Andre bloggere:
Tine, Bjørnebok, BokBloggBerit
Anyone? Bare legg inn link i kommentarfeltet.

Andre bøker av Damhaug som jeg har blogget om:
En femte årstid
Ildmannen
Sikre tegn på din død
Døden ved vann
Se meg, Medusa



Glasshjerte av Torkil Damhaug, 417 s
Cappelen Damm 2017
Kilde: Leseeksemplar




Lesing på verandaen i San Sebastian de la Gomera. 



10 kommentarer:

  1. Det var det eg visste - dette er ei bok for deg! Og for meg og alle andre som likar psykologisk thriller-sjangeren. Det treng ikkje vera bånn gass og action heile tida for at handlinga skal bli spennande. Takk for link.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, og du vet ; jeg har likt alt det Damhaug har skrevet før. Som jeg har lest. Skrev ikke så mye i innlegget, er på ferie og er kortfattet, men dere tre gar skrevet grundige innlegg. ante meg hva Mikkel og Boel hadde sammen, hva greia var, men slutten i det hele, var både overraskende og bob
      bob.
      Enig ang det du sier til sist.. Karakterene i seg selv er her spennende så det holder..

      Slett
  2. Så gøy at denne fikk bli med på ferie. Takk for lenke, som du vet likte også jeg Glasshjerte veldig godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant. God bok å ha med når man kan lese i fred og ro.:)

      Slett
  3. Fin omtale av fin bok, og takk for link!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Bjørn. Litt mer kortfattet enn din og de andres, men så kan de jo bare lese deres, hvis de vil ha noe mer utfyllende.:)

      Slett
  4. Så fantastisk det ser ut som du har det! Jeg må innrømme at jeg blir litt misunnelig. Men vi skal til Gran Canaria om 11 dager, så jeg har min egen tur å glede meg til :-)

    Jeg har ikke lest mye Torkil Damhaug. Han er på en måte en forfatter jeg har glemt av. (Jeg har sikkert fortalt før at mannen min og jeg har et felles prosjekt hvor vi leser norske krimforfattere). Det er vel bare Ildmannen vi har lest. Men jeg har denne og En femte årstid, så de skal leses. Ekstra lyst til det får jeg når jeg ser hva du skriver om den :-)

    Ønsker deg et riktig godt nytt år, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Da har du jo noe å glede deg til:)
      Damhaug er en av våre beste krimforfattere, synes jeg. I en egen liga. Du har mye bra i vente hvis du bare har lest Ildmannen. Den er veldig god, men det er også mye av det andre..

      Takk og riktig godt nytt år til deg også Astrid Terese.:) Håper vi ses i 2018, BBP-treff kanskje..?

      Slett
  5. Det er herlig å sitte i varmen og lese!
    Ønsker deg et riktig godt nytt år :))

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er skikkelig deilig.:)
      Takk og det samme til deg Birthe:)

      Slett